Hopp til innhold

Ian Fleming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ian Fleming
Født28. mai 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mayfair
Død12. aug. 1964[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (56 år)
Canterbury[6]
BeskjeftigelseJournalist, skribent,[7][8] romanforfatter, manusforfatter, prosaforfatter, sjømann[8]
Utdannet vedEton College[9]
Royal Military College, Sandhurst (–1927)[9]
Ludwig-Maximilians-Universität München
Université de Genève
Durnford School[9]
EktefelleAnn Fleming (1952–) (bryllupssted: Jamaica)[10][9][11]
Partner(e)Monique Panchaud de Bottens (forlovede)[12][13]
FarValentine Fleming[10][9]
MorEvelyn St. Croix Fleming[10][9]
SøskenPeter Fleming[10]
Amaryllis Fleming
Michael Valentine Paul Fleming[10]
BarnCaspar Robert Fleming[10][14]
NasjonalitetStorbritannia[15]
GravlagtSevenhampton[9]
SpråkEngelsk[16][17]
SjangerDetektiv-krim
Debuterte1953
Aktive år1953–
Nettstedhttps://ianfleming.com
IMDbIMDb
Signatur
Ian Flemings signatur
Ian Fleming på Commons

Ian Lancaster Fleming (1908–1964) var en britisk forfatter best kjent for å ha skrevet romanene om James Bond.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Fleming ble født den 28. mai 1908 i Mayfair i London. Han hadde skotske foreldre, Valentine og Evelyn Beatrice Fleming, som var henholdsvis offiser og kunstner. Han hadde i tillegg en bror, Peter, som var ett år eldre.

Sin litterære interesse fikk Ian da han og Peter begynte på kostskolen Durnford, som var kjent for sine strenge lærere. Da han var ni, i 1917, ble faren drept i et tysk granatangrep.

I 1921 begynte han på Eton College. hvor han gjorde seg bemerket i diverse sportsgrener, og han debuterte også som skribent med historien The Ordeal of Caryl St. George i skolemagasinet.

Fleming forsøkte å komme inn i utenrikstjenesten etter skolen, men mislyktes. I stedet ble han reporter for nyhetsbyrået Reuters i Mellom-Europa i perioden 1931 til 1933. Han ble blant annet sendt til Moskva for å dekke en spionrettssak, der seks britiske ingeniører var anklaget.

I 1933 begynte han å jobbe i en bank, men i 1939 dro han tilbake til Sovjetunionen som reporter. Ved siden av reporterjobben sendte han på eget initiativ opplysninger om det sovjetiske militæret tilbake til Utenriksdepartementet.

Da den andre verdenskrig brøt ut, ble Fleming innrullert i marinens etterretningstjeneste. Han ble sekretær til admiral John Henry Godfrey, og senere utnevnt til kommandør. Han ledet en rekke oppdrag fra sin base i London, blant annet for å hindre at tyskerne ødela sine arkiver etter hvert som de trakk seg tilbake.

Ett av Flemings oppdrag førte ham til Jamaica, der på 1950-tallet kjøpte seg en tomt og bosatte seg. Han tegnet selv huset og kalte det GoldenEye, som nå er en turistattraksjon. Etter krigen jobbet han som avisreporter, og hadde blant annet et forhold til Ann Rothermere, som på den tiden var gift med Lord Rothermere. Da hun ble gravid, bestemte de seg for at hun skulle skille seg, slik at hun og Fleming kunne gifte seg. Mens han ventet på skilsmissen skrev han Casino Royale, den første James Bond-romanen.

På slutten av 1950-tallet møtte Fleming produsenten Kevin McClory og manusforfatteren Jack Wittingham. De tre skrev et filmmanus sammen. Prosjektet ble ikke igangsatt, men to år senere, i 1961, skrev Fleming boken Thunderball. McClory og Wittingham saksøkte så Fleming, siden de mente at boken baserte seg for mye på manuset de tre hadde skrevet, uten at Fleming hadde kreditert dem. McClory vant rettssaken. På dette tidspunkt hadde Fleming greid å selge filmrettighetene til produsentene Harry Saltzman og Albert R. Broccoli, og i 1962 hadde Dr. No premiere. Fleming dro så til Istanbul for å følge filmatiseringen av From Russia With Love. Han fikk også være med på innspillingen av Goldfinger, men rakk ikke å se den ferdige versjonen før han døde.

Ian Fleming skrev ca. en Bond-bok i året, og nøt godt av suksessen de etter hvert medførte. Innimellom fikk han også utgitt to dokumentarbøker, Thrilling Cities og The Diamond Smugglers, som inneholdt reportasjer fra The Sunday Times, samt barneboken Chitty-Chitty-Bang-Bang. Ekteskapet til Ann var ikke lykkelig, og Fleming hadde lenge slitt med depresjoner. Sammen med en usunn livsstil førte dette til et hjerteinfarkt 12. august 1964.

Livet til Ian Fleming har blitt filmatisert ved tre ganger: I 1989 kom filmen GoldenEye, regissert av Don Boyd og med Charles Dance som Fleming. I 1990 kom Spymaker, The Secret Life of Ian Fleming med Jason Connery som Fleming og Ferdinand Fairfax i regissørstolen. Og i 2005 kom Ian Fleming: Bondmaker, et dokudrama som ble først vist på BBC i august. Ian Fleming er også portrettert i HBO-serien Fleming: The Man Who Would Be Bond. Serien hadde premiere i februar 2014.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

James Bond

[rediger | rediger kilde]

Andre verk

[rediger | rediger kilde]
  • The Diamond Smugglers, 1957
  • Thrilling Cities, 1963
  • Chitty-Chitty-Bang-Bang, 1964

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ian-Fleming, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010666, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 21583[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=ian;n=fleming[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 141294, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  8. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 141294, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  9. ^ a b c d e f g Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 33168[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p1377.htm#i13768, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.ianfleming.com, besøkt 21. januar 2023, «Fleming was inspired to write about many interesting characters from his real life, from naming Bond’s mother Monique after a former fiancée, [...]»[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ uttrykt som Monique Panchaud de Bottones, www.ianfleming.com, besøkt 21. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ LIBRIS, Libris-URI 75kmmnjr2dvqqr9, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11902905j, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  17. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 10971747, Wikidata Q16744133 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ian_Fleming&oldid=24790401»